Logo digitaldidaktikk.no

Refleksjon

Teori Metode Verktøy

< Meny

SRS og peer instruction

Stikkord: Ingen stikkord funnet

Bruk av Student Respons Systems (SRS) kan være motiverende for læring, det engasjerer og aktiviserer og er et svært godt verktøy for vurdering. SRS fungerer utmerket om man bruker peer instruction som undervisnings-/arbeidsmetode, men dette er ikke en forutsetning for å ta i bruk SRS.

Peer instruction
Peer betyr likemann, likeverdig. Undervisningsmetoden peer instruction ble utviklet av Eric Mazur på 1990-tallet. Metoden går ut på å snu tradisjonell klasseromsundervisning på samme måte som i flipped classroom og gir økt elevdeltakelse, motivasjon og læringsresultater. Peer instruction er det som skjer i klasserommet, mens et forberedelsesarbeid hjemme gjøres etter en egen modell kalt Just in time teaching. Arbeid med et emne vil foregå etter følgende modell:

Just in time teaching (hjemme):

  1. Eleven leser tekst eller gjør annet forberedelsesarbeid.
  2. Eleven leverer inn en oppgave.
  3. Læreren ser på elevenes oppgaver og legger opp undervisningen etter disse.
  4. Læreren velger ut eksempler/sitater fra elevarbeidene som brukes senere i undervisningen.

Peer instruction (på skolen):

  1. Læreren har en kort presentasjon av fagstoff i plenum. Her brukes eksempler/sitater fra elevarbeidene.
  2. Lærer stiller et spørsmål ut i fra fagstoffet, ulike svaralternativer.
  3. Elevene besvarer lærerens spørsmål - gjerne ved bruk av et SRS.
  4. Læreren kan vise svarprosent på de ulike svaralternativene.
  5. Elevene diskuterer spørsmålet seg i mellom og får prøvd ut sin forståelse og argumentasjon på likemenn.
  6. Elevene besvarer igjen spørsmålet individuelt.
  7. Ut i fra hvor mange prosent som nå har svart korrekt, kan lærer gå videre i fagstoffet. En forklaring på korrekt svar vil alltid være nødvendig for å sikre at elever som svarte feil, får vite hvorfor et annet svar enn deres er det korrekte.

Student Response System
er et system hvor den enkelte elev kan gi umiddelbart svar til et spørsmål eller en problemstilling fra læreren. Elevene sender sine svar via en trådløs enhet, svarene fanges opp av en datamaskin som behandler svarene og viser en grafisk framstilling av disse. Bruk av SRS kan være motiverende for læring, det engasjerer og aktiviserer og er et svært godt verktøy for vurdering. Det er mulig å gjøre svarene anonyme om det er hensiktsmessig.

Eksempler på situasjoner hvor SRS brukes:
• Quiz i fagstoff for å innhente elevenes forkunnskap ved oppstart av nytt emne.
• Quiz for å se hva elevene kan etter en time/en økt/en periode.
• Avstemninger over ulike emner.

Hvordan bruke SRS?
Det finnes egne SRS-systemer knyttet til ulike leverandører av interaktive tavler (bl.a. SMARTBoard og ActiveBoard). Disse systemene krever spesielle svarenheter. Andre SRS-systemer kan bruke enhver enhet med nett-tilgang som svarenhet. Elevene kan da bruke mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin for å svare på spørsmålene. For å ta i bruk disse systemene må læreren registrere en bruker på et nettsted, lage sine spørsmål/avstemninger online og lagre disse. Spørsmålene/avstemningene gjennomføres ved at lærer logger på og starter den lagrede filen, elevene besvarer ve då gå inn på et bestemt nettsted med sine enheter.  Elevene trenge rikke å registrere seg som brukere noe sted - alt de trenger er altså en enhet med internett-tilgang.

Ved gjennomføring av en quiz er det vesentlig at hvert enkelt spørsmål blir tatt opp og gjennomgått/forklart umiddelbart etter at quiz'en er gjennomført dersom man skal få et godt læringsutbytte.
Avstemninger viser gjennom ulike diagrammer hvor mange av elevene som har stemt på de ulike alternativene. Dette bør også vises i plenum.


Til refleksjon

  • Hvilke muligheter ser du for å bruke peer instruction og SRS i ditt arbeid med vurdering for læring?
  • I hvilke situasjoner tenker du at det kan være hensiktsmessig å bruke SRS som avstemningsverktøy?

Til fordypning

Relaterte ressurser

Relaterte historier