Logo digitaldidaktikk.no

Refleksjon

Teori Metode Verktøy

< Meny

Læringsanalyse

Stikkord: teknologi læringsanalyse adaptiv læring framtidsutsikter

​Læringsanalyse («Learning Analytics») er i den norske Horizon-rapporten trukket fram som en av de viktigste teknologiske framtidsutsiktene for norsk utdanning i et fire-fem års perspektiv

.Læringsanalyse vil si å forstå og forbedre læringsprosesser gjennom automatisert innhenting og analyse av data. Nasjonale og lokale undersøkelser har vært gjennomført i en årrekke, også i Norge, og har vært med på å styre skolepolitikk og prioriteringer innen utdanningssektoren. I læringsanalyse sammenstilles disse to analysene med en tredje analyse: analyse av enkeltelevens og elevgruppers læring samt deres sosiale miljø. Helheten av analysene på disse tre nivåene, fra flere områder og land, gir oss muligheten til å identifisere hvilke behov ulike elevgrupper har og hvordan de best vil lære.

I hverdagen har de fleste merket seg at f.eks. Google bruker analyseverktøy for å hente fram sider og annonser som er tilpasset den enkelte bruker. Gjennom analyse av hva du pleier å søke etter og hvilke sider du besøker, kan det forutsees hvilke sider du ønsker å besøke – eller hvilke produkter du kan være interessert i å kjøpe. De samme metodene benyttes i læringsanalyse.

En enkel form for læringsanalyse finnes i ulike læringsplattformer og quiz-verktøy. Her kan elev og lærer får en visuell framstilling av resultatene – læreren kan hente ut ulike sammenstillinger og sammenligninger, mens eleven i en del tilfeller kan se hvordan hun/han ligger an i forhold til et gjennomsnitt – eller få en plassering på en resultatliste. En annen form for læringsanalyse, som sammenfaller med adaptiv læring, er ulike spill eller læringsstier innen et emne hvor elevene ledes i ulike retninger avhengig av forståelse og besvarelser. (Altså kan man si at adaptiv læringer en gren i det store treet som utgjør læringsanalyse.)

Flere lærere kjenner til verktøyene VOKAL og PULS. Førstnevnte samler og sorterer data, og lærere kan ta ut oversikter over enkeltelevers og gruppers resultater på tester og kartlegginger. PULS viser en oversikt over utviklingen i grupper, skoler eller kommuner og bruker blant annet foreldres utdanningsnivå som datakilde.

Mer avanserte former for læringsanalyse er i liten grad tilgjengelig for den enkelte skole og lærer pr i dag. Vi snakker da om mer omfattende systemer hvor f.eks. informasjon om elevenes bakgrunn og deres nåværende aktivitet sammenstilles for å kunne gi indikasjoner på hvordan eleven vil lykkes i videre studier. Ved en slik bruk av læringsanalyse kan man tenker seg at det er mulig å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging – eller mer utfordrende oppgaver.

Læringsanalyse er relativt nytt og dermed også omdiskutert – spesielt når det gjelder personvern og etiske spørsmål. Klarer dataene og analysene å ta høyde for alle faktorer i kompliserte læringsprosesser, eller vil viktige faktorer falle utenfor og overses? Etter all sannsynlighet vil læringsanalyse tas stadig mer i bruk i årene framover, og det blir derfor viktig å ha et bevisst forhold til dette og hvordan vi kan bruke disse verktøyene til å forbedre elevenes læring. 


Til fordypning

Relaterte artikler