Logo digitaldidaktikk.no

Refleksjon

Teori Metode Verktøy

< Meny

Konnektivisme

Stikkord: konnektivisme pedagogikk lærerrollen

Konnektivismen er ikke en læringsteori, men et pedagogisk syn på og en modell for læring i det moderne samfunnet hvor læring ikke lenger er en intern, individualistisk aktivitet.

Konnektivismen henger langt på vei sammen med Vygotskys tanker om proksimal utviklingssone og aktivitetsteorien slik den presenteres av Engeström. Konnektivismen ble presentert i 2004/2005 gjennom publikasjonerne «Connectivism. A learning theory for the digital age» og «E-learning 2.0» av henholdsvis George Siemens og Stephen Downes.

I sin artikkel konkluderer Siemens med at arbeidsmåter må endres når nye verktøy tas i bruk. Han skriver videre at utdanningsfeltet til nå i liten grad har tatt inn over seg både effekten av nye læremidler og miljømessige endringer i hva det vil si å lære. Konnektivisme gir innsikt i læring og oppgavene som trengs for elever å trives i en digital tidsalder.

Downes skiller mellom begrepene «to teach» og «to learn» på følgende måte: «to teach is to model and demonstrate, to learn is to practice and reflect».

Læring sees på som prosessen å skape koblinger til annet/andre og begrense eller utvide nettverket. Nettverk med noder og koblinger står som en metafor for tenkningen.

Siemens har definert følgende prinsipper for konnektivisme:

  • Læring og kunnskap gror ut av ulike meninger og oppfatninger.
  • Å lære er en prosess hvor man kobler ulike «noder» eller informasjonskilder (menneskelige eller ikke-menneskelige ressurser).
  • Å ha kapasitet til å lære mer enn viktigere enn nåværende kunnskap. Kapasiteten henger sammen med hvilke informasjonskilder man har en kobling til.
  • Å vedlikeholde koblingene er nødvendig for å muliggjøre kontinuerlig læring.
  • En avgjørende evne for å lære er at man kan se sammenhenger mellom ulike emner, tanker og konsepter.
  • Korrekt og oppdatert kunnskap er målet for all konnektivistisk læringsaktivitet.
  • Å foreta valg er en læreprosess i seg selv. Å velge ut hvilken kunnskap man behøver og se kunnskapen man får gjennom dagens «briller» er nødvendig, for å foreta valg. Samtidig må man evne å se at ny, oppdatert informasjon gjør at man kanskje allerede i morgen må ta på nye «briller» og fatte et annet valg.

23.3.2011 holdt George Siemens et foredrag på Rogalandskonferansen. I sitt foredrag vektla han at skolens virksomhet må reflektere de omstendighetene som gjelder i samfunnet for at elevene skal lære seg det de trenger i livet nå og senere. For at skolen skal kunne oppfylle sitt oppdrag er det nødvendig at dagens teknologi og medier integreres i undervisningen og får forandre strukturer og arbeidsformer. Han henviste til to internasjonale rapporter;  Good Practices for Learning 2.0 (2009, EU-kommisjonens forskningsinstitutt) og Inspired by Technology, Driven by Pedagogy (2010, OECDs Centre for Educational Research and Innovation). Rapportene slår fast at skolen må tenke nytt når det gjelder både undervisning og vurdering. Siemens mener at skolenes læringsplattformer ikke er nok for å få til nødvendig endring, siden læringsplattformene i stor grad gjenskaper klasserommet og den tradisjonelle undervisningen. Isteden kreves det at elevene lærer seg å navigere i det digitale informasjonslandskapet, samarbeider med andre og benytte informasjonen både kritisk og kreativt for å utvikle ny kunnskap. Læreren kan gjennom å observere og analysere elevenes interaksjon og resonnementer hjelpde den enkelte med å utvikle sin forståelse og etter hvert nå sine mål.

(Kilde:

http://omvarld.blogg.skolverket.se/2011/03/25/natverksperspektiv/)

Connected Learning

http://connectedlearning.tv/infographic


Til refleksjon

  • Hvilket læringsnettverk bruker du selv for å få ny kunnskap i din profesjon? I dine fritidsinteresser?
  • Ut i fra et konnektivistisk syn: hvilke læringsaktiviteter og arbeidsmåter bør du gjennomføre sammen med elevene?

Til fordypning