Digital lesing

Stikkord: nettbrett bok lesing

Det er ikke forsket så mye på digital lesing, så dette er trolig et område hvor vi vil få bredere og sikrere kunnskap de kommende årene. Det vil være rimelig å anta at særlig forskningen på lesing på nettbrett/lesebrett vil være økende, da mye av dagens forskning på digital lesing omhandler lesing på PC.

Det er liten tvil om at digital lesing har kommet for å bli, og at dagens barn og unge etter all sannsynlighet vil forholde seg til digital tekst i langt større grad enn trykket tekst. Mange av dem gjør det kanskje allerede i dag. Skolen har derfor et stort ansvar for å gjøre elevene gode på digital lesing, siden det er noe av det viktigste de må kunne videre i livet. Skal vi ruste elevene for framtida, må vi lære dem gode (digitale) lesestrategier.

Lesing på nettet krever andre ferdigheter enn hva som trengs ved papirlesing. Den største forskjellen på digital og trykket tekst er hyperlenking. Ved lesing på papir blir lesingen som regel lineær – på nettet leser vi mer assosiativt; vi klikker på en lenke og kommer ut av startteksten. Lesingen blir interaktiv.

Ferdigheter i navigasjon er avgjørende for å kunne lese digitalt. Å kunne systematisere og organisere stoffet er en viktig ferdighet ved digital lesing. Det gjelder både på den aktuelle siden man leser og muligheten for å legge inn bokmerke og favorittmarkering på sider. Å forstå og vurdere visuelle virkemidler (bilder, grafer, animasjoner, film, lyd) er også en ferdighet som er ekstra viktig når man leser digitalt. Disse virkemidlene kan virke distraherende om man ikke kan nyttiggjøre seg dem, men gir ekstra muligheter for forståelse av teksten dersom man kan nyttiggjøre seg dem. Evnen til kritisk lesing blir også svært viktig når man leser tekster på nettet, da innholdet i dem ikke alltid er kvalitetskontrollert.

Anne Mangen ved Lesesenteret har funnet at elever som er svake lesere på papir, blir enda svakere lesere på PC. Dette samsvarer ikke nødvendigvis med funnene i PISA 2009 og 2012 hvor norske elever presterer omtrent like godt på digital lesing og papirlesing. Generelt scorer land som har gode resultater på papirlesing også høyt på digital lesing, noe som kan antyde at det tross alt er større fellestrekk enn forskjeller mellom papirlesing og digital lesing. Det blir altså viktig å arbeide med lesestrategier som fungerer godt både på papir og digitalt - og i tillegg arbeide med ferdigheter som er viktige når det gjelder digital lesing. Motivasjon er en avgjørende faktor for å lykkes med lesing. Anne Mangen har også sammen med Åse Kristine Tveit gjennomført en undersøkelse blant 143 10.klassinger som viser at ungdommene foretrekker e-bok framfor papirbok. Særlig gutter og motvillige lesere er mer positive til e-bok enn papirbok.

Nadia Auer har skrevet doktoroppgave om digital lesing og har funnet at god digital lesing faktisk fremmer refleksjon. Det viktige er å finne digitale tekster som er gode, samt å lære elevene å lese digitalt. “Problemet med å lese digitalt oppstår fordi de fleste har lært å lese i en papirbok,” sier hun.

PISA 2009 viser at kjønnsforskjellene i noen grad utjevnes ved digital lesing, men denne effekten ser man ikke i 2012. PISA 2009 viste at forskjellen mellom elever med minoritets- og majoritetsbakgrunn ble mindre ved digital lesing. Sosioøkonomisk bakgrunn har mindre innvirkning på prestasjonene i digital lesing enn i papirlesing – digital lesing utjevner altså også for sosioøkonomisk bakgrunn. Elever som har moderat bruk av datamaskin (til chat, surfing og nettsamfunn) scorer best på digital lesing. Elever som er hyppigere brukere scorer noe lavere, men bedre enn de som har lav bruk.

PISA-undersøkelsene viser over flere år at forskjellene mellom elevene på den enkelte skole er større enn forskjellene mellom ulike skoler. I «Elever på nett. Digital lesing i PISA 2009»  står det: «Norge er det landet blant deltakerlandene der skoletilhørighet forklarer minst andel av variansen. Det som likevel er oppsikts- vekkende, er den norske prosentandelen varians forklart. For digital lesing er denne på 19 prosent, mens det for lesing på papir i PISA 2009 var omtrent halvparten (10 prosent) (Olsen og Turmo 2010). Med andre ord er forskjellen mellom skolene for de samme elevene på den samme prøven større i digital lesing enn for lesing på papir, og det er naturlig å tenke seg at dette skyldes ulik digital praksis på skolene.» (Frønes og Narvhus, 2009. http://www.pisa.no/pdf/publikasjoner/PISA2009_endelig_versjon_skjerm.pdf )